20. December 2018

Hiep oppsummerer 2018 – med blikket rettet mot 2019-sesongen!

En dramatisk sesongavslutning på Sotra. Og Åsane på desperat trenerjakt. Det oppsummerer på mange måter slutten på 2018-sesongen for A-laget.

Nå er det på tide med et lite tilbakeblikk. Og vi har fått noen refleksjoner fra en trener som har oppnådd mye på kort tid. Og som er blitt lagt merke til av flere i fotball-Bergen.

– Det var «nesten» på Sotra… kun et mål i fra opprykk. Fortell hvordan du opplevde kampen…

– En fantastisk ramme rundt kampen jeg ikke har sett makan til i 3. divisjon. Det varmet stort at så mange fra Fyllingsdalen tok turen for å støtte oss. Selve kampbildet var forventet med tanke på utgangspunktet før kamp, men spesielt da Sotra tok ledelsen halvveis ut i første omgang.

– For dem handlet det om å tette igjen, mens det for oss gjaldt å bryte ned den tette forsvarsstrukturen uten å blottlegge oss for mye slik at vi fikk baklengs nummer to. Det hadde nok vært spikeren i kisten. Til slutt fikk vi utlikningen, men den kom dessverre for sent slik at vi ikke rakk å få inn et seiersmål, oppsummerer Hiep.

Årets sesong for herrene var stor sett preget av oppturer – men noen sure nedturer måtte vi ta med oss…

– Det store høydepunktet var NM-seieren i 2. runde mot Sogndal etter ekstraomganger og påfølgende kamp foran et fullsatt Varden Amfi mot Brann i 3. runde, minnes Hiep.

Den viktige seieren borte mot Lysekloster rangerer han på nivå med cupeventyret.

– Gigantisk nedtur

– Den store nedturen er definitivt Sotra-kampen. At vi totalt sett har gjort en god sesong, betød veldig lite da vi måtte innse at opprykket glapp på målstreken. Det var en stor nedtur for guttene og en gigantisk nedtur for meg personlig. Faktisk var det tyngre enn jeg hadde forestilt meg, sier Hiep.

Han er ærlig og innrømmer at i tiden rett etter matchen følte han seg “ganske mislykket og ubrukelig”, som han selv uttrykker det.  Men Hiep er profesjonell. Og ved utgangen av året er fokus rettet fremover. Mot en ny spennende seesong.

– Hva har vært den viktigste lærdommen for deg som A-lags trener denne sesongen?

– Den viktigste lærdommen for meg denne sesongen er måten vi håndterte den svake perioden før sommeren da vi tapte tre kamper på rad. Å ikke innfri egne og ikke minst andres forventninger, er noe jeg ikke har opplevd så langt i min korte trenerkarriere, oppsummerer Hiep.

Han mener det var en god erfaring og definitivt noe som gjorde FKF-gjengen sterkere.

– Det kunne man se på resultatene utover høsten. Da vant vi 11 av 12 kamper, noe som sendte oss rett inn i opprykkskampen igjen, smiler Hiep.

Nedturen på Sotra skal jeg sørge for at vi kommer styrket ut av, det er jeg fast bestemt på, smiler han.

Travel småbarnsfar

– Hva føler du har vært mest utfordrende/krevende i årets sesong?

– En trener ønsker seg alltid større og bedre rammevilkår. Da tenker jeg og først og fremst på ytre rammer som treningsforhold, spesielt på vinterstid. Dessuten har det vært meget krevende for meg personlig å kombinere denne jobben med livet som småbarnsfar, innrømmer Hiep.

For laget sin del har vi hatt en meget god sesong, sier Hiep som ikke på noe som har vært spesielt krevende utover de vanlige utfordringene man opplever når man driver med fotball.

– Det var ikke lett å lande etter cupeventyret, og det var heller ikke lett å ta igjen det store forspranget som Sotra opparbeidet seg i løpet av våren, hvis jeg skulle velge ut noe, forklarer A-lagsjefen.

– Hva har overrasket deg mest positivt med A-lagsgjengen denne sesongen?

– Lite støy og mye harmoni

– Det som har overrasket meg mest positivt er spillerne som har fått mindre spilletid enn ønsket. Det har vært lite “støy” i forbindelse med dette, snarere tvert imot, fremholder hovedtreneren.

De som har vært utenfor laget har selvsagt vært skuffet og til tider forbannet, men har hele tiden vært konstruktive og bidratt positivt, både på treningsfeltet og i kamp, og disse bidragene har helt klart vært medvirkende til den gode sesongen vi har hatt, tror Hiep og tilføyer at disse spillerne har vist seg å være minst like viktige som dem som har spilt fast.

– Du forsøker å få laget til å fungere og spille på en måte du tenker er best. Hva er kjernen i denne fotballfilosofien – og hvordan tenker du at du skal fortsette inn mot 2019?

– Jobber etter en bestemt spillmodell

– Det stemmer at jeg jobber etter en spillmodell som jeg har veldig tro på. Samtidig er denne spillmodellen i kontinuerlig utvikling siden jeg hele tiden gjør justeringer for å treffe på egenskapene gruppen besitter i dag, svarer Hiep.

Dessuten lærer man jo stadig nye ting etter hvert som man opparbeider seg mer erfaring. Kort sagt handler det om hvordan jeg ønsker at laget skal fremstå i de ulike fasene i spillet. I etablert angrep, for eksempel, ønsker han at laget skal bruke ballen for å flytte motspillere samtidig som at vi hele tiden er en trussel i form av posisjoneringen, der laget alltid har minst 1-2 spillere bak hver forsvarslinje.

– Da må vi være komfortable med å dra på oss press som tvinger motstander til å komprimere. På den måten vil det sannsynligvis oppstå rom andre steder på banen der det er gunstigere å søke gjennombrudd. Av denne grunn er jeg heller ikke opptatt at alt hele tiden skal gjøres i høyt tempo. Høyt balltempo kan være viktig, men kun når det er hensiktsmessig. For meg er det viktigere med temposkifter til rett tidspunkt enn konstant høyt tempo, forklarer Hiep.

Gjennombruddshissighet viktig

Graden av gjennombruddshissighet avhenger av hvor flinke motstanderen er til å dekke rom. Jo flinkere de er til å flytte bein for å stenge rom og komprimere, desto lavere gjennombruddshissighet.

– Hvor gjennombruddshissige vi er avhenger derfor av graden av ubalanse vi klarer å skape hos motstanderen. Jeg registrerer at omgivelsene oppfatter meg som en som er veldig opptatt av ballbesittelse. Jeg synes det er noe misforstått. Ballbesittelse er kun et nyttig verktøy for oss, ikke et mål i seg selv, avslører han.

Inn mot sesongen 2019 ønsker Hiep gjøre mye av det samme laget har gjort frem til nå, bare med bedre kvalitet.

– Med det mener jeg at vi skal hjelpe spillerne skal forbedre sine fotballhandlinger innenfor den gitte rammen (spillmodellen), det vil si å “se/oppfatte – velge – utføre” så raskt som mulig, så ofte som mulig.

– Hva ønsker du å styrke i FKFs spill frem mot 2019-sesongen?

– Vi jobber kontinuerlig med å utvikle alle spillets faser gjennom hele året. I perioder hender det av vi vektlegger en ting fremfor en annen, f.eks fire uker med etablert forsvar istedenfor to osv. Det er altså ikke noe spesifikt jeg ønsker å styrke inn mot neste sesong, men spillmodellen er alltid referansepunkt for hva vi trener på.

Imponert over antall lokale spillere på A-laget

– Hva er det unike med A-laget, som du håper å dra med deg videre inn i neste sesong?

– Jeg synes det er ganske unikt at A-laget vårt har så mange lokale spillere som har spilt aldersbestemt fotball i enten Løv-Ham eller Fyllingen. Det ser vi ikke så ofte lenger på dette nivået. Vi avsluttet blant annet sesongen med en tropp der halvparten bestod av ekte Fyllingsdalen-gutter. Dette er noe som helt sikkert er inspirerende for de yngre spillerne i klubben, og som på sikt kan være med å få opp entusiasmen hvis vi stadig kan fylle på med lokale spillere. Potensialet er i alle fall skyhøyt. Allerede kommende sesong vil vi nok se flere nye fjes som kommer fra junioravdelingen.

– Er målet å kjempe om opprykk neste sesong – og hva må til for å lykkes tror du?

– Selv om vi var med og kjempet om opprykket hele veien inn denne sesongen, betyr ikke det nødvendigvis at det blir noe lettere neste sesong. Snarere tvert imot, tror jeg. Klubber som Lysekloster og Fana har store ambisjoner og vil garantert mobilisere for å ta igjen “forspranget”, noe som betyr at vi må jobbe enda hardere, med enda bedre kvalitet for å lykkes. Uansett vil det være naturlig å sikte oss inn på opprykk til Postnord-ligaen. Jeg og mange flere med meg mener denne klubben hører hjemme på nivå 2-3 i Norge, men det avhenger samtidig at klubben gjør noen organisatoriske grep slik at vi også kan etablere oss der, avslutter Hiep.